delete *.*

"Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet." - Elie Wiesel

Ting har skjedd. Mye mer enn jeg vil skrive. Kjæresten var med til Rassør i påska. Alt gikk overraskende greit fram til ei lita uke etter avreise. Far ringte og var paranoid drittsekk uten sosial intelligens. Halvdissa kjæresten. Jeg holdt på å minne ham på at han satset høyt med jævlig dårlige odds om han skulle ha meg til å velge mellom dem, men nøyde meg med å banne som et uvær. Et par timer senere ringte han for å be om unnskyldning. Dette begynner å nærme seg standard prosedyre. Slitsomt.

En positiv side ved dette er et nærmere forhold til mor. Etterlengtet. Det hjelper med en felles fiende. (Nietzsche skrev at du må kunne se opp til noen for å ha dem som fiende. Hvis du ikke kunne dette, var de ikke verdige. Til helvete med det. Jeg har lyst til å kalle ham fiende. Voldsomt ord. Dessuten gir det meg mulighet til bokstavrim i tittelen.) Hadde nettopp en telefonsamtale på over en halvtime med Mor, hovedsaklig om Far.

Noe dypt, fortrolig kjempeforhold vil det aldri selvfølgelig bli på grunnlag av kun dette. Men det hjelper oss å viske ut forskjellene oss imellom når vi egentlig ikke har noe å snakke om. Heller rette oppmerksomheten mot våre felles forskjeller fra Far. Sexlivet mitt, hva pengene mine går til, samt inntak av lovlige og ulovlige rusmidler vet hun lite om. Sånne ting er det ofte vanskelig å snakke med foreldre om i utgangspunktet. I mitt tilfelle skal det i tillegg evt. igjennom til et avholds nestenvoldtektsoffer fra arbeiderklassen. Lite vits i å prøve i det hele tatt.

Jeg har fått jobb igjen. Kjører på med det samme som forrige sommer. Flott fyr jeg skal jobbe med, og enda flottere blir det når vi to også har felles fiender. Jeg kan ikke komme på ett eneste vennskap e.l. jeg har hatt som ikke har blitt forsterket av felles fiender. Og det var vel egentlig alt jeg ville fram til. Faen så lang tid jeg kan bruke på å komme til poenget noen ganger.

PS! Jeg skriver lite for tiden. Om noen skulle bry seg, er det et tegn på at det generelt går jævla mye bedre IRL. Skål!

INNbiller meg at jeg er den siste som har oppdaget dette, etter uker med nettfravær og liv levet.

Uansett. Oktober var vel i UTgangspunktet UTgivelsesmåneden, men de fleste har vel INNsett at Cappelen har UTsatt det. Nå kommer Matias Faldbakken tilbake for å avslutte negertrilogien Skandinavisk Misantropi. Unfun blir tittelen på surverunket som i april skal oppsummere Cocka Hola Company og Macht und Rebel.
Lang jævla ventetid til tross, jeg er mer INNteressert (sukk) i min resepsjon enn i selve romanen. Sier ikke at prosjektet er UTdatert, snarere at jeg har blitt så INNmari schwul i det siste.

Midt oppi det evige dilemmaet mitt, ringer en selger som har prøvd å få tak i meg i en ukes tid. Jeg hilste avbrekket velkommen, til tross for at jeg aldri kjøper noe over telefon. Mannen snakker veldig høyt, og jeg misliker ham umiddelbart.

Han spør hva slags abbonement jeg har nå. Jeg svarer chess, som sant er, samt at jeg ikke husker noe mer spesifikt.
Han spør hvor høye regningene mine er. Jeg svarer, som sant er, at jeg ikke har fått noen faktura ennå, fordi jeg nettopp har skiftet.
Jeg prøver med dette å si implisitt at jeg ikke er interessert. At jeg nettopp har skiftet, kan vel kanskje tyde på at jeg nettopp skiftet til det som var mest økonomisk for mitt bruk.
Han forteller meg ringepris og sms-pris. Jeg sier, som sant er, at jeg ringer gratis til hun jeg ringer mest, og at sms-prisen er lavere på det jeg har nå. Han ignorerer meg, og sier at det er veldig greit at ringepris og sms-pris er det samme.
Jeg spør hvorfor han tar opp samtalen, og minner samtidig meg selv på ikke å opplyse om at han jobber for Satan.

"Så da setter jeg opp som interessert i dette, da?"
"Nei."
"Nei vel. Da får du ha en fortsatt hyggelig dag!"
"Jo takk. Du også."

Slik talte Zarathustra er lest. Endelig kan jeg begynne på pensum (eksamensoppgava skal leveres om en uke og to timer).

Nei, vent litt. Kjæresten kommer på besøk om sju timer, og jeg er hungry like the wolf.

Vel. Man har da skrevet eksamensoppgaver på tre døgn tidligere?

Det er så mye jeg kunne skrevet, men jeg ser ikke hensikten. Velger heller å gjøre oppmerksom på Geir Barsteins artikkel om den kommende filmen "Zombie Strippers".

Jeg vet ikke helt hva som fascinerte meg med denne, sannsynligvis linken som førte meg dit fra dagbladet: "Porno-Jenna i zombiefilm. Prøver seg som ekte skuespiller." Merk: EKTE skuespiller. Personlig tror jeg ikke det er særlig mye vanskeligere å spille superzombiestripper enn å fake orgasmer. Snarere tvert imot for mitt eget vedkommende. Vel. Uansett.

Jeg liker hvordan han hele tiden går rundt fittegrauten ved å linke til imdb for hver eneste statement. Samtidig skyter han på et punkt inn at hennes erotiske filmer er av varierende karakter.

http://www.kjendis.no/2008/03/04/528673.html

Jeg vil lese en artikkel om Geir Barstein, og hvor ofte han runker. Skaff meg det.

Nå gir jeg meg, hjernen holder på å våkne, og da trenger jeg den til andre ting enn dette pisset.

Stod det da jeg logget på.

"1. Kommentér på andres blogger. Vær aktiv og kommenter aktivt på andre blogger som er innenfor samme tema som din egen. Link til egne innlegg om samme tema, delta i debatten eller bare skriv en liten oppmuntring.

2. Skriv regelmessig. Hvis du skal ha faste lesere, må du levere nye poster. Ikke legg lista for høyt, men skriv om det som faller deg inn eller om saker du har lest andre steder på nett.

3. Ping bloggrevyen. Når du har skrevet et ekstra bra innlegg du er stolt av, legger du det inn på bloggrevyen.no. Det er vanskelig å komme opp på toppen av listen, men det er verd det.

Med vennlig hilsen
Carl-Christian Salvesen
blogg.no - min blogg"

Nå blogger jeg ikke akkurat for å klatre i den sosiale rangstigen i bloggebyen, men er allikevel en smule fornøyd med å ha inne en av setningene. Kanskje jeg skal spamme denne hjelpsomme mannen også, for å virkelig sjekke om teorien hans er vanntett.

Kanskje jeg skal slenge på flere punkter. Ja, det høres ut som en god ide når jeg er halvveis i oppgaveskriving og innleveringsfrista er om ganske nøyaktig et døgn.

4. Skriv blogginnlegg om ting alle burde kunne tenke seg fram til, som f.eks. "Hvordan få flere lesere". Det er sikkert noen der ute som er dummere enn deg.

5. Lat som om det betyr noe.

6. Du skal ta livet a dei.

Satan. Selv om de fysiske abstinensene begynner å gi seg, har fortsatt de selvpålagte alkoholrestriksjonene tilgode å gi meg noe annet enn bedre råd og mindre bekymra venner.

Tom Waits på nesten full guffe. Det eneste som hindrer meg er en liten rest av lørdagen. Litt alkohol måtte til for å takle Norges svar på Twin Peaks. "Nei, jeg er ikke Lars Monsen." "Ja, du kan få autografen allikevel."

Rommet holder, etter nesten to timers intensiv fyring, varmegrader. Like greit å gå ut og røyke. Bortsett fra at Tom ikke blir med ut, og jeg står igjen alene en liten stund, før de helvetes tankene igjen dukker opp. Hvordan kan det være forsvarlig av meg å stemme Rødt når jeg hater proletariatet mer enn overklassen? Et politisk standpunkt tilsier vel at jeg bryr meg om folkets beste, visse dager kunne jeg like gjerne stemt NS.

To avsnitt, og fingrene blør allerede. Godt utgangspunkt når målet for de neste dagene er ti sider, ikke inkludert blogging.

Lurer på å komme i gang litt tidligere enn vanlig denne gangen. F.eks. nå. Stå denne gangen. It's a deal, it's a deal.

Fordi Ostkreutz slikker svetten av en död manns pung.
Fordi jeg mätte gä jaeva langt.
Fordi det tyske jernbaneverket faen ikke kan holde en holdbar minstestandard pä stasjonene.
Fordi hun ikke er her.
Fordi konteeksamen starter om halvannet dögn.
Fordi folk faen ikke hörer etter.
Fordi jeg skal hjem.
Fordi det, til tross for at jeg snart skal hjem, er lenge til jeg skal til henne.


Faen.

Jeg er alkoholiker. I det minste jaevlig alkoholisert.


Godt pä vei til ä ta det förste skrittet.

Filmfestival? Hm?

Det eneste som mangler er vel en tjall. Da tror jeg vi hadde värt igjennom det meste.

Jeg blir mer og mer sikker pä at Berlin bare trenger en ny mur for ä bli perfekt. Den ble tross alt bygget for ä holde kapitalismen ute, ikke motsatt.

I tillegg til mongotastatur, selger de öl til under 12,- halvliteren. Vel, i det minste när det er happy hour.

Vel. Every hour#s an happy one akkurat nä, sä jeg stikker og fär meg en ny. Helt alene. Sieg HiL.

PS: Joda, de risser inn hakekors pä dassveggene her ogsä (til tross for at det faktisk er forbudt).

Turen mot Berlin starter om anslagsvis en times tid. Skulle ha pakka, dusja og bæsja før det. Vel, to av tre blir vel ikke helt krise.

Hva skal man så gjøre? Jeg vet ikke. Hva gjør man i Tyskland? Vi har i alle fall store planer om å delta på filmfestivalen, ta noen bilder, sende noen kort, kjøpe ting vi ikke trenger og generelt oppføre oss som idioter.

Skål!

Jeg hater å snakke for forsamlinger. La fram et pågående fotoprosjekt i dag.

Forbausende hvor mye mindre jævlig hele greia gikk når jeg for en gangs skyld var forberedt. (det skal dog sies at jeg i akkurat dette tilfellet kanskje var litt vel forberedt, og overhodet ikke tok innover meg forslagene som kom fra de andre). Kanskje det finnes håp.

Vi forsøker å ri bølga så lenge den varer, forhåpentligvis t.o.m. Sham 69-konserten jeg har store planer om å få med meg i kveld. I mer eller mindre edru tilstand.

Og ja, dilla på Life Won't Wait igjen. Det, og diverse svensk punk. Og Sham 69, litt.

Kjøpte plutselig musikk. Lenge siden sist. Intet mindre enn 4 album.

Akkurat ferdig med det første, Dylans Blood on the Tracks. Ikke dumt.

Noe fikk meg til å sette på Elton John med Rocket Man umiddelbart etterpå.

Som en sigg etter sex.
Som en sigg etter middag.
Som en sigg etter å ha våknet om morgenen.
Som en sigg etter tannpuss, uten å ha skylt vekk smaken av Colgate først.

Jeg tror det er på tide å røyke seg stein igjen.